Da jeg var 14 år skillte mamma og pappa seg, og senere fant de begge hver sin kjæreste etterhvert :) Pappa traff Gry og Mamma traff Thomas. Dette innlegget skal handle mest om Thomas.
Han kom inn i familien i en litt småkaotisk periode. Jeg var supermega-fjortis, på mitt værste og jeg og mamma hadde hundrevis av krangler i uka. Det skremte ikke Thomas, som ikke hadde noen barn.. Og vips, så var Thyra kommet til verden! DET er det ingen som angrer på, for herligere jente finnes nemlig ikke :)
Thomas smiler alltid. ALLTID. Blid danske som jeg aldri forstår hva sier, så jeg bare smiler tilbake :) Han er den mest rolige personen jeg kjenner. Hvis det er bråk hjemme, tar han å går seg en tur. UTEN mobilen. Smart fyr. Til mammas fortvilelse :)
Jeg liker Thomas veldig godt. Mamma og Thomas utfyller hverandre..!
Men nå er ting anderledes. Thomas ble syk og fikk kreft i magen for en lang stund siden. Tiden har gått, og nå har det blitt mange cellegiftskurer og perasjoner. En ellers så aktiv mann (med 100 oppussingsprosjekter) ble nå liggenes på sofaen.
Nå er det værre en noen gang, og det er konstantert at Thomas ikke blir noen gammel mann...
Idag har jeg vært på sykehuset og besøkt han. Det føltes både godt og vondt samtidig. Thomas er den sterkeste og staeste personen jeg kjenner!!
Det har vært mye sykebesøk nå den siste tiden, for det er jo ikke lenge siden bestefar fikk slag..
Ikke er det lenge siden moster Karin døde heller...
Så alle.. Sett pris på de rundt dere. Det gjør jeg, for familien min er det mest verdifulle jeg har!
Natta <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar