Delt...

En side av meg er skikkelig sint, oppgitt og lei. Har så lyst til å bare gi opp alt, gå og ikke se meg tilbake. Start fresh. Komme meg videre... Denne siden tar liksom mer og mer overhånd om dagen. 

Men en annen side av meg er så jævelig svak, så sykt ynkelig. Jeg inbiller meg for meg selv og for andre at jeg har kontroll, at jeg ikke bryr meg så mye, og at jeg vinner uansett hva resultatet blir. Beklager å måtte skuffe dere, det er ikke sånn, jeg bare lyver, faker. Men jeg orker ikke se at noen andre tar seiern, som jeg har jobbet så hardt for, jeg bare klarer ikke gi opp!! Jeg er så frustrert og lei meg, og skulle bare ønske, så inderlig at...

Samtidig så er jeg glad, glad for det jeg har, og får innimellom. Lykkelig for at ting er rolig nå, stabilt, hvis man kan kalle det det..

Dette er så vanskelig.. Hvor lenge skal det være sånn...? Selv om jeg ikke vet helt hva jeg venter på heller... Et mirakel kanskje.. En åpenbaring.. 

Jeg krever forandring!

(Beklager emo-tillstander og mulig kryptisk innlegg, men jeg måtte bare få det ut. Det er nemlig fare for at jeg eksploderer hvis jeg ikke letter litt på trykket innimellom. Jeg er nemlig stapp full av hemmeligheter and what not. Håper på forståelse)