Var i sentrum idag for å se alt med egne øyne.. Kjøpte en bukett med små roser i alle farger, kledde meg i svart og sto sammen med 200 000 andre nordmenn på Rådhusplassen. Utrolig sterkt!
I en time vandret jeg rundt alene i folkemengden. Mobilnettet var nede.. Umulig å få tak i noen og UMULIG å prøve å finne noen... Det var veldig rørende å bare gå rundt å se egentlig.. To svenske jenter lurte på om de kunne kjøpe roser av meg, men jeg hadde jo så mange, så du fikk hver sin gratis :)
Til slutt fant jeg min buddy Lars (ikke vq-lars altså..), og akkurat da begynte alle apeller og slikt.. Glad jeg sto sammen med noen jeg kjente, og godt å ha en hånd på skulderen, for det var utrolig rørende å høre hva apellantene hadde å si.. Jeg hevet rosene mine for Norge og for ofrene, for de pårørende og skadde, utallige ganger :) Det var en god følelse å løfte rosene, uansett hvor støl jeg var, og fortsatt er, etter helgens camp.. Å være en del av et støttende fellesskap, uten hat, men full av kjærlighet.. Det føltes bare riktig!
Deretter spanderte Lars en cola på meg, før vi gikk opp til sperringene. Gikk rundt til alle sperringer og la ned enrose, siden vi jo hadde en hel bukett. Det var helt sykt å se regeringskvartalene..
Det siste vi gjorde var å besøke Domkirken.. Der la vi de siste blomstene rundt et tre, for det var for fult innenfor sperringene, som dere ser på bildet.. Fare for brann. Tror dessuten at både jeg og Lars kommer/har vært på TV.. Kameraer over alt!
Avsluttet dagen med biffstrimler og salat hjemme hos Lars, sammen med min svenske Mathilda :)
Nå er det natta... Snudd døgnrytme.. Blæ.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar