Vet ikke om det er sykdomen som tar over hjernen min, men jeg sliter med å holde motet oppe. Jeg vil jo vise hva jeg er god for, ikke sitte her og klage!! Men de vet vel hva de gjør...
Jeg likte ting som de var jeg... Både her og der.
Nå... Blir alt så anderledes.
Jeg angrer. Det helper ikke så mye nå.
Jeg trenger deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar